Tidlig i sesongen er vi helt avhengig av veiene, for å kunne starte så tidlig som vi gjør. Dvs. løypekjøring på 20-30 cm med snø. Dette er altfor lite snø for og starte oppkjøring av traseer i terrenget, selv om spørsmål om dette kommer umiddelbart etter at vi er i gang.
Vi kan samtidig opplyse om at det ikke bare snømengde som bestemmer når kjøring i terrenget kan starte. Konsistens på snøen er også vesentlig. Løs snø trengs det mye mer av enn kram snø. Vi har fortsatt mange krevende løypetraseer, med steiner og bekkekryssninger, som krever nok snø for komme frem uten å skade utstyr.
Nasjonalparken er også område vi må utvise forsiktighet med hensyn til skade på vegetasjon. Dette er hovedgrunnen for at Peer Gynt og spranget lurven, ikke blir kjørt før vi har de snøforhold som kreves. Disse løypene krever også kryssing av Ula på to plasser, og vi er helt avhengig av snøbroer for å komme over. Noe som har latt vente på seg i år.
Så til prioritet på kjøring etter at alle løyper er oppkjørt. Vi tilstreber å få kjørt igjennom hele løypenettet med en 3 til 5 dagers hyppighet. Det vil likevel være løyper som er mer prioritert enn andre. Glitterdalen, Spranget, Lurven, Furusjøvegen og ei løype til Raphamn blir kjørt hver dag, hvis det er nødvendig og været tillater det.
NB. Selv om det ikke lyser grønt på skisporet appen kan løypene stå like fint som nypreppa løyper. Så noen grunner til at vi kjører løypene enten tidlig om morgenen eller sent på kvelden. Ei skiløype som får stå litt etter preparering er oftest best å gå i. Det er en stor fordel å unngå folk i løypene, da dette fører til en del krevende og direkte farlige situasjoner.